På mandag ble jeg med Elise ned til Gamlebyen for å ta bilder av butikken til Laila. Dette er en meget hyggelig dame som driver liten butikk med håndtverk laget av en håndfull damer fra landsbyene rundt Hebron. Dette er en av de få butikkene som fremdeles kan garantere for at ingen av varene er laget i Kina. Dette er også blitt et møtepunkt for alle slags mennesker da hun alltid har tekannen klar. Elise skal lage henne en webside, og min dag var åpen, så jeg ble med.
På tross av at det var mandag var alle butikkene stenkt, og halveis nede i byen fikk vi vite hvorfor. Israelske myndigheter hadde lukket Ibrahim moskeen for palestinere. Det var også lekket ut en plan om å ta overe hele moskeen og gjøre den til israelsk eiendom. Slik ville det bli enkelt å lukke området for palestinere, gjøre det om til museum eller omdanne det hele til synagoge, når enn de måtte ønske det, uten at palestinere kan gjøre annen motstand enn å kaste stein. Men steinkastende palestinere er også nettopp det Isrelseke myndigheter trenger. dette kan vise verden nødvendigheten av muren som israelerne kaller sikkerhetsgjerde, av den enorme hæren som israelerne kaller sikkerhetsstyrker. Slik kan de ikke bare vise verden at palestinerene trenger å bli kontrollert, de kan også vise sitt eget folk som i Israel begynner å bli passe frustrert over regjeringens pengeprioritering
På tross av at det var mandag var alle butikkene stenkt, og halveis nede i byen fikk vi vite hvorfor. Israelske myndigheter hadde lukket Ibrahim moskeen for palestinere. Det var også lekket ut en plan om å ta overe hele moskeen og gjøre den til israelsk eiendom. Slik ville det bli enkelt å lukke området for palestinere, gjøre det om til museum eller omdanne det hele til synagoge, når enn de måtte ønske det, uten at palestinere kan gjøre annen motstand enn å kaste stein. Men steinkastende palestinere er også nettopp det Isrelseke myndigheter trenger. dette kan vise verden nødvendigheten av muren som israelerne kaller sikkerhetsgjerde, av den enorme hæren som israelerne kaller sikkerhetsstyrker. Slik kan de ikke bare vise verden at palestinerene trenger å bli kontrollert, de kan også vise sitt eget folk som i Israel begynner å bli passe frustrert over regjeringens pengeprioritering
Ved ingangen til Gamlebyen var det allerede en stor menneskemengde som ikke kom lengre fordi veien var stenkt av palestinsk politi. Vi slenkte oss med franske Paula (en annen voluntør), pekte på kamerane våre og sa vi skulle møte noen andre journalister og slapp gjennom. Det tok ikke lang tid før vi fant Mossa, en kollega av Elise fra Mediasenteret, som vi hang oss på. Lenger opp i gaten hadde steinkastingen allerede begynt.
Ja, mamma og pappa, sitter dere nå og tenker at Bjørghild ikke bør slippes ut i verden for seg selv. At hun nå som blærete palestinaekspert kan heve seg over UD sine oppfordringer om å ikke dra til Palestina, og hvis en ikke klarer å la være så la i hvertfall være å oppsøke store sinte menneskemengder. Joda, det var sinte mennskere som kastet stein. Gaten var allerede fylt med stein og noen av palestinerne brukte slynge slik at steinenen nådde iponernede langt. Soldatene reagerte med å regelmessig skremme flokkene med lydbomber og tåregass. Det er vel her jeg skal fortsette med den spennende historie hvor jeg søkte dekning bak en sprengt mur og det regnet stein og bomber fra alle kanter. Men det var det ikke. De som kastet var mellom 10 og 16 år og selv om de har god trening i å kaste stein kastet de skjelden langt nok. På trygg avstand sto de israelske soladtene som bare ventete på å presse steinkasterne tilbake, og bak disse igjen sto vi.
Klokken 11 ringte Diab, som aldri er sen om å ringe når jeg ikke er der han tror jeg skal være og som lever i konstant frykt for at jeg skal gå meg vill. Jeg forklarte situasjonene og sa at jeg ønsket å bli å se hvordan situasjonen utviklet seg. Jeg så for meg at han kom til å kommandere meg hjem, at han ville sette igang en redningsaksjon eller forlange å skjerme meg fra alle konflikter for resten av oppholdet. Så, hva svarte han? "Ta det helt med ro og ta den tiden du trenger. Forresten ta resten av dagen fri! in shalah!". De er rare disse palestinerene
Etter mye klipsing med fotoapparatet, springing fram og tilbake, virket det som det hele var over. da ble vi ringt opp av Nikolaj og Rasmus som var kjempebekymret. De hadde sittet på senteret sitt og fulgt med på BBC og New York Times som begge hadde hendelsen som en av hovedoverskriftene. De beskrev den som en av de verste opprørene på lang tid. Det er mulig at det også var det, men ingen hadde blitt skadet alvorlig, og soldatene hadde hatt forholdsvis god kontroll på det meste. Det er egentlig litt rart hvor lenge en mengde kan kaste stein. Deres stein når ikke fram til soldatene, deres harme når ikke fram til myndighetene. Fra midt ståsted virket det hele meningsløst. Det er synn at dette skal bli en hovedsak når størsteparten sitter hjemme og ikke orker mer. For det det er slik Jawad og mange andre føler det. På torsdag skal det være den årlige fredlig demostrasjonen i Hebron hvor gamlebyene skal være åpen for alle. Men Jawad vil ikke delta her heller. Han mener det er grunn nok til å sette ham i fengsel. Jamal løfter bare oppgitt på skuldrene. "Detter er slik myndighetene har tatt seg friheter hele tiden. De er alltid et skritt forran oss. Når de handler er det pent lite vi kan gjøre med det"
Etter mye klipsing med fotoapparatet, springing fram og tilbake, virket det som det hele var over. da ble vi ringt opp av Nikolaj og Rasmus som var kjempebekymret. De hadde sittet på senteret sitt og fulgt med på BBC og New York Times som begge hadde hendelsen som en av hovedoverskriftene. De beskrev den som en av de verste opprørene på lang tid. Det er mulig at det også var det, men ingen hadde blitt skadet alvorlig, og soldatene hadde hatt forholdsvis god kontroll på det meste. Det er egentlig litt rart hvor lenge en mengde kan kaste stein. Deres stein når ikke fram til soldatene, deres harme når ikke fram til myndighetene. Fra midt ståsted virket det hele meningsløst. Det er synn at dette skal bli en hovedsak når størsteparten sitter hjemme og ikke orker mer. For det det er slik Jawad og mange andre føler det. På torsdag skal det være den årlige fredlig demostrasjonen i Hebron hvor gamlebyene skal være åpen for alle. Men Jawad vil ikke delta her heller. Han mener det er grunn nok til å sette ham i fengsel. Jamal løfter bare oppgitt på skuldrene. "Detter er slik myndighetene har tatt seg friheter hele tiden. De er alltid et skritt forran oss. Når de handler er det pent lite vi kan gjøre med det"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar