Hvordan en frir seg fra verdens bekymringer

Trenger bare å få ut litt frustrasjon. Diab kom kom nettopp og viste meg en side for FN hvor de donerer penger til prosjekter som drives og ledes av ungdom. Han ba meg ta en titt og se om dette var noe vi kunne dra nytte av. Men etter som jeg ikke enda ikke har fått den totale oversikt over senterets aktiviteter, og til nå ikke har sett noen prosjekter som har blitt drevet av ungdommen, spurte jeg om han kunne fortelle meg om noen prosjekter som var drevet av ungdom. Her er konversasjonen som fulgte.

Diab: Ikke bekymre deg for det. Bare ta en titt på denne siden og se hva vi kan gjøre med det.
Bjørghild: Jeg spør ikke fordi jeg er bekymret. Jeg spør fordi det er vesentlig informasjon jeg trenger for å kunne gjøre det du ber meg om
Diab: Jeg forstår, Men ikke bekymre deg for det. Bare føl deg som hjemme Slik er det ofte. Helsen alltid først. Deretter kan man begynne å tenke på å redde verden. Men jeg har sluttet å bekymre meg for lenge siden og er klar for neste steg. Men det er veldig vanskelig å få Diab til å forstå dette