Jeg begynner å bli husvarm i byen. Det vil si at jeg vet hvor jeg skal gå. Jeg vet hvordan jeg kan krysse gaten. Jeg vinker til bakerene og kan si "det vanlige, takk" til Juice-mannen. Jeg får jordbær hos grønnsaksmannen og av og til et annerkjennende smil hos den sure mannen på hjørnet. Jeg har også begynt å høre på musikk mens jeg går til jobb og slik kan jeg gå litt i min egen verden når jeg går forbi mennesker som bare stirerrer eller har det morsomt på min bekostning.
Veien til jobb tar 40 min og jeg koser meg. Men en normans glede over å gå tur blir møtt med lite forståelse her. Hver morgen må jeg forklare meg for mine to kvinnelige kolegaer. Hver gang det kommer nye folk innom blir jeg introdusert som den rare normannen som går til jobb og drikker kaffe uten sukker. Armani suplerer med at jeg også ble født med ski på beina, at jeg ikke tror på kjørligheten og heller ikke på Gud og slik er bildet komplett
Men mine to kvinnelige kollegaer er virkelig søte. Armani kan svært lite engelsk, men vi kommuniserer så godt vi kan med tegninger og enkeltord, og selv om dette ender med mange missforståelser (som de overnevnte) er det ganske morsomt noen ganger. Det meste av konversasjonen går gjennom Maysa som er den som kan engelsk best. Men med tiden har jeg forstått at også her er misforståelsene uungåelig. Hver morgen prøver hun å forstå mysteriet med min daglige vandring. Hun har lagte det sammen med fraværet av sukkeret i kaffen min og konkludert med at jeg er redd for å bli tykk. Av denne grunn har jeg forsøkt å spise mer sjokolade i hennes påsyn. Men dette sukkerinntaket har til nå ikke klart å overbevise Maysa. Her om dagen hevdet hun at jeg hadde fått større bryster fordi jeg gikk så mye og at jeg antageligvis drev med armhevinger i smug. Deretter innrømmet hun selv at hun hadde prøvd å ta en armheving fordi hun hadde sett at mennene fikk større bryster av det. Jeg prøvde å si at armhevinger ikke har positiv effekt på oss kvinner når det kommer til barmen, men hun virket ikke overbevist. Den som ikke putte sukker i kaffen har nemlig noe en vil skjule
Det er en del rare konversasjoner en ender opp i når en sitter alene med kvinner. Først av alt merker en at skolegangen for 10 år siden må ha vært noe helt annet enn det den er i dag. Ofte virker mine elever i 14 årsdalderen mye mer opplyst. Jeg tenker nå på "fnisejentene" som stadig stikker innom og som har makeup som sitt spesialfelt. Her om dagen var det ei som spurte om jeg like å danse. Jeg svarte at led av danseskrekk og at jeg ikke trodde jeg eide rytme. Dette resulterte i en heftig diskusjon på arabisk. Maysa kom og oversatte. Det viste seg at svare mitt var feil i forhold til deres bilde av Europa. Der går jo alle på nattklubb hver dag og danser natten gjennom. Jeg forsøkte å forklare at det var svært få som gjorde dette hele tiden, og at mange foretrakk å bare sitte med venner på kafé. De konkluderte med at jeg hadde feil
En annen gang ble jeg spurt om jeg hadde kjærest. Da jeg svarte nei så de litt rart på meg: "Men du ligger med gutter?". Jeg sa at jeg ikke drev med den slags heller og at jeg antaglig kom til å ende opp som en bitter peppermø. De konkluderte med at jeg løy
Samih har fått snusen i at jeg ikke er religiøs og at jeg ikke tror på kjærligheten. Samih har en selvtillitt som minner om Salvador Dalih. For kunstnere er ingenting umulig, og som kunstner er han ene og alene. Han er overbevist om at hans kunstnersinn er i stand til å endre min mening på 10 minutter. Men før disse minuttene er det tydeligvis en del som må diskuteres først. Først må en klargjøre hva som er menneskets natur. Samih mener at det er at mannen får ha mange koner og kvinnen bare får ha en mann. Det kan bevises med at det er ingen plass i verden hvor kvinnen får gifte seg med flere menn samtidig. Jeg forteller at i Buthan er det lov for kvinner å ha fire menn, mens mennen ikke får ha mer enn en. Samih sier at han aldri har hørt om Buthan. Vi har ikke kommet lenger i denne diskusjonen
Ikke misforstå. Jeg har vanlige samtaler også og det er kvinner her som vet at europeere også kan være sømmelige. Desverre er ikke det så er jo ikke det så morsomt å skrive om. Maysa og Armani er to kvinner jeg virkelig liker på tross av at vi ikke drikker den samme kaffen
Men mine to kvinnelige kollegaer er virkelig søte. Armani kan svært lite engelsk, men vi kommuniserer så godt vi kan med tegninger og enkeltord, og selv om dette ender med mange missforståelser (som de overnevnte) er det ganske morsomt noen ganger. Det meste av konversasjonen går gjennom Maysa som er den som kan engelsk best. Men med tiden har jeg forstått at også her er misforståelsene uungåelig. Hver morgen prøver hun å forstå mysteriet med min daglige vandring. Hun har lagte det sammen med fraværet av sukkeret i kaffen min og konkludert med at jeg er redd for å bli tykk. Av denne grunn har jeg forsøkt å spise mer sjokolade i hennes påsyn. Men dette sukkerinntaket har til nå ikke klart å overbevise Maysa. Her om dagen hevdet hun at jeg hadde fått større bryster fordi jeg gikk så mye og at jeg antageligvis drev med armhevinger i smug. Deretter innrømmet hun selv at hun hadde prøvd å ta en armheving fordi hun hadde sett at mennene fikk større bryster av det. Jeg prøvde å si at armhevinger ikke har positiv effekt på oss kvinner når det kommer til barmen, men hun virket ikke overbevist. Den som ikke putte sukker i kaffen har nemlig noe en vil skjule
Det er en del rare konversasjoner en ender opp i når en sitter alene med kvinner. Først av alt merker en at skolegangen for 10 år siden må ha vært noe helt annet enn det den er i dag. Ofte virker mine elever i 14 årsdalderen mye mer opplyst. Jeg tenker nå på "fnisejentene" som stadig stikker innom og som har makeup som sitt spesialfelt. Her om dagen var det ei som spurte om jeg like å danse. Jeg svarte at led av danseskrekk og at jeg ikke trodde jeg eide rytme. Dette resulterte i en heftig diskusjon på arabisk. Maysa kom og oversatte. Det viste seg at svare mitt var feil i forhold til deres bilde av Europa. Der går jo alle på nattklubb hver dag og danser natten gjennom. Jeg forsøkte å forklare at det var svært få som gjorde dette hele tiden, og at mange foretrakk å bare sitte med venner på kafé. De konkluderte med at jeg hadde feil
En annen gang ble jeg spurt om jeg hadde kjærest. Da jeg svarte nei så de litt rart på meg: "Men du ligger med gutter?". Jeg sa at jeg ikke drev med den slags heller og at jeg antaglig kom til å ende opp som en bitter peppermø. De konkluderte med at jeg løy
Samih har fått snusen i at jeg ikke er religiøs og at jeg ikke tror på kjærligheten. Samih har en selvtillitt som minner om Salvador Dalih. For kunstnere er ingenting umulig, og som kunstner er han ene og alene. Han er overbevist om at hans kunstnersinn er i stand til å endre min mening på 10 minutter. Men før disse minuttene er det tydeligvis en del som må diskuteres først. Først må en klargjøre hva som er menneskets natur. Samih mener at det er at mannen får ha mange koner og kvinnen bare får ha en mann. Det kan bevises med at det er ingen plass i verden hvor kvinnen får gifte seg med flere menn samtidig. Jeg forteller at i Buthan er det lov for kvinner å ha fire menn, mens mennen ikke får ha mer enn en. Samih sier at han aldri har hørt om Buthan. Vi har ikke kommet lenger i denne diskusjonen
Ikke misforstå. Jeg har vanlige samtaler også og det er kvinner her som vet at europeere også kan være sømmelige. Desverre er ikke det så er jo ikke det så morsomt å skrive om. Maysa og Armani er to kvinner jeg virkelig liker på tross av at vi ikke drikker den samme kaffen
uff. den krydderkaffen bestående av en halv kopp sukker pr. beger var grusom. gleder meg til du kommer hjem og til du kan fortelle mer om reisen :)
SvarSlettKrydderkaffen er ikke en av tingen jeg ønsker å ta med hjem! Gleder meg til å snakke om Hebron med deg!
SvarSlett